„ Ik bet fur fergivung, dok ik vil nit ara de herskar av de verld — ik ar nit solk man. Ik vil nit herska er [conquer] et man, insted helpa al man ef ik kan: De jude, de hejde, de fargig, de vit. Vi al vil helpa en de ander, mane ar so. Vi al vil leva med gladhed av de andere, nit med ungladhed av di. Vi vil nit hata er ferakta en de ander. Man find nok plats in dis verld fur al on ur erd ar rik fur at vi al kan spisa nok. De levrid kan ara so fri on skoyn. Vi bar mut lerna leva et igen.
De gridhed hav sikent de sele av de mane on hav filt de verld med hatrid; it hav ledet us to elendhed on blutsketrid. Vi hav utvikelt de snelhed, dok ine vi stan stil. Vi lat makine verka fur us. Ur vished hav makt us hokmodig on ur klughed hard on unfrendlik. Vi denk tu mang on fol tu lit. Dok mer den makine vi treng manlikhed. Mer den klughed vi treng frendlikhed on gudhed. An dis egenhede, ur levrid ar grusom on al ding ar lost.
Med de helprid av fligtoge on de radio vi ar narer en to de ander den en tid ruk. Dis utfindunge mak nodvendig gudhed in de mane on en al var arind bruderlikhed fur de enhed av us al. Selv no mang tusend in de verld kan hoyra min stem, mang tusend fertvivelt kvine, vere on lit kinde, opfere av en sistem, vilk mak mane kvela on fange unskuldig. to al, vilk kan hoyra mig no, seg ik: Fertvivel nit! De elendhed, vilk hav komt to us, vil versvinda same med de gridhed, de biterhed av mane, vilk fruk de manes vedergoung. De hatrid av de mane vil fersvinda on diktatore vil doa; de kraft, vilk di havt takt fra de folk, vil koma bak to de folk. Ok ef mang blud er sketet: De frihed ar en gud ding fur doa fur.
Soldate: Kemp nit fur tirane, mane, vilk ferakt je on mak je to sklave; vilk vertsketa nit jer levrid, vilk seg je, vat je skal jora, denka on fola. Di [drill] je, fod je, [treat] je lik dire on bruk je as kanon-fodung. Kemp nit fur dis ferdervt mane — makin-mane med makin-hovde on makin-herte. Je ar nit makine! Je ar nit dire! Je ar mane! Lat de manlikhed bliva in jer herte. Je hat nit, bar de unlivt hat. De unlivt on de ferdervt.
Soldate: Kemp nit fur de sklavrid! Kemp fur de frihed! In de 17. [chapter] av de [saint] Lukas ar skrivt: ‚God ar in al mane.‘ Nit bar in en grup av mane, insted in al mane, in je! Ir, de folk, hav de kraft; de kraft fur bua vapene, dok ok de kraft fur spreda gladhed. Ir, de folk, hav de kraft fur maka dis levrid fri on skoyn, fur maka dis levrid en [wonderful] [adventure]. Darfur: In de nenung av folkherskrid: Lat us bruka dis kraft, lat us verda en! Lat us kempa fur en nu verld, fur en [decent] verld, vilk giv de [possibility] fur verka to de mane, vilk giv de jung en fortid on de old sikerhed. Ok de tirane hav makt us trua dis fur foa de vold, dok di hav luygt. Di mak nit sant dirs [promise], di ing tid vil. Tirane frien bar dimself, dok de folk skal bliva fersklavt.
Lat us no kempa fur reke dis gol. Lat us kempe fur maka de verld fri, fur uvervinda landmarke, de gridhed, de hatrid on de [intolerance]. Lat us kempa fur en verld med [reason / good sense], en verld, var [science] on vedergoung vil lede to al mans gladhed.
Soldate, in de nenung av folkherskrid: Lat us al verda en! “